Marie Mattsson

Tåken ligger fortsatt tett mellom trestammene når Marie Mattsson forlater hjemmet med kameraet over skulderen. Utenfor døren brer Delsjöområdet seg ut, et kupert naturområde i vestlige Göteborg som er så nært villmark man kan komme midt i storbyens puls.

Siktet er innstilt på en av de nærliggende stiene, et kjært tilholdssted for flere av skogens rever, og når hun kommer fram legger hun seg i den fuktige grøften for å vente, helt stille. Det går en time. Det går to timer. Det går tre timer. Og til slutt – belønningen! Følelsen når den første reven med lydløse steg tripper ut på stien er nesten andektig.

– Det spiller ingen rolle hvor mange ganger jeg drar ut, hver gang er en helt ny opplevelse. Det finnes alltid nye ting å oppdage, det tar liksom aldri slutt.

Delsjöområdet hviler i stor grad på et grunnfjellsplatå med fjellrygger som strekker seg opptil 140 meter over havet. Her, i det 1 370 hektar store området, lever gamle eiker og høye furuer side om side med sprekkdaler, blanke innsjøer, myrmarker og sumpskog. Det er også her Marie Mattsson har fanget de fleste av sine mest elskede naturmotiver – fra tåkete tretopper og vakkert oppstilte bjørkestammer til skogens rike dyreliv.

– Nesten alle bildene mine er tatt innenfor en radius på tre kilometer fra hjemmet mitt, og jeg fotograferer nesten alltid til fots. For meg er det viktig å vise natur som er tilgjengelig for mange, jeg vil at man skal kunne kjenne seg igjen i bildene mine. Et av mine mest populære motiver forestiller en rødstrupe som hvem som helst kan få øye på under en skogstur.  

For Marie er det en selvfølge, men bak bildene hennes ligger mange års erfaring, stor tålmodighet og en evne til å lese været og naturens skiftninger som mange har glemt.

– Jeg har slekt i Lappland og tror at tålmodigheten kommer fra min nordnorske arv, det kan gjerne gå litt sakte, og det er ikke særlig mye action i bildene mine, sier Marie og ler.

Hun fortsetter:
– Jeg har lært meg hvordan landskapet ser ut ved en viss temperatur, og hvordan lyset beveger seg til ulike tider på døgnet på forskjellige steder i skogen, man får så utrolig mye kunnskap av å oppholde seg mye i naturen.

I snart sju år har Marie jobbet som markedskoordinator på Nordens Ark, en ideell stiftelse som arbeider for å gi truede dyr en framtid. Men karrieren begynte i en helt annen ende.

– Da jeg var liten elsket jeg bilder, og jeg elsket naturen. Men det var ikke før ganske sent at jeg innså at jeg kunne koble sammen de ulike interessene. Jeg er utdannet grafiker og viet den første delen av karrieren min til å jobbe i produksjonsselskaper, først og fremst med reklame.

Hun beskriver seg selv som en idealist, og etter en tid var det noe som begynte å gnage i henne.

– Jeg begynte å stille spørsmål ved det jeg holdt på med og kjente at jeg ville gjøre noe med hensikt og mening. Noe som bidrar til samfunnet på en eller annen måte.

Naturfotografering kom inn i Maries liv tidligere enn det, for 15 år siden da hun trengte et pusterom og noe å fordype seg i i en tung periode i livet.

– Det var i forbindelse med at mammaen min gikk bort. Jeg ville distrahere meg selv med noe, så en venn og jeg begynte å fotografere forlatte bygninger. I disse gamle husene fant vi ulike dyrespor, og jeg husker spesielt da jeg fikk øye på en ugle i et knust vindu.

Siden den gang har hun tilbrakt nesten all fritiden sin i naturen, og det å fotografere den har kommet til å bety mer enn bare å ta vakre bilder. Det har blitt en måte å formidle hvor viktig naturen faktisk er – for oss alle. Derfor er hun ekstra glad for at flere av bildene hennes nå kan flytte inn i folks hjem i form av like storslagne som harmoniske fototapeter.

– Jeg ble så glad da jeg fikk denne forespørselen fra Boråstapeter! For naturen finnes i genene våre, og jeg tror vi blir rolige av å ha den rundt oss, også på veggene hjemme. Mange har mistet kontakten med naturen, og jeg vil få mennesker til å begynne å kjenne en sterkere tilknytning til den igjen. Hvis man bryr seg om naturen og det som vokser der, så tar man også vare på den.

Kjærligheten til naturen synes ikke bare i bildene hennes, men også i ordene hun velger å beskrive den med. Det er nesten en ærbødighet i stemmen når hun snakker om naturen, og det merkes at den har stor betydning på flere plan. Et tilbakevendende tema i Maries bilder er tåke, enten den svever blant trekronene, danser mellom stammene eller ligger tungt over innsjøen.

– Jeg er et skogsmenneske i sjelen, og det er noe veldig naturromantisk, vakkert og mystisk med tåke. Det er fantastisk med tåkete morgener og øyeblikket når solen begynner å stå opp og strålene til slutt bryter gjennom, det blir som et hav av gull! Det er øyeblikk man bærer med seg i flere år etterpå.

Hvis du fikk gi et råd til noen som vil begynne å se naturen med ditt blikk – hva ville du sagt da?

– Du må holde kontakten med naturen for å forstå hvorfor den er viktig. Gå ut i skogen en tidlig morgen uten ørepropper i ørene. Lytt og prøv å sette ord på hva du føler, hva du hører og hvordan det dufter. Det viktigste du kan gjøre, er å bare åpne øynene for naturen og ta den inn.