Århundreskiftets tapeter 1880–1910

Sent 1800-tall

På slutten av 1800-tallet hadde nesten alle hjem tapet. Rundt århundreskiftet var det også vanlig å tapetsere om relativt ofte, ettersom papiret fortsatt var av lav kvalitet og tapetene bleknet, gulnet og revnet langt raskere enn i dag.
Mot slutten av 1800-tallet ble det populært å velge tapet etter rommets funksjon. Spisestuer hadde ofte mørke tapeter i mørkegrønt, mørkerødt eller svart, tilpasset eikemøbler. Tapeter som imiterte luksusmaterialer som marmor eller gyllenlær var også vanlige. Røykerom og bibliotek ble gjerne innredet med mørkere tapeter med orientalske mønstre – intimt og sofistikert! I elegante salonger valgte man derimot lyse og luftige tapeter, mens soverommene ofte hadde blomstermønstre.

Jugend & Art Nouveau ved århundreskiftet

Tapetenes farger og mønstre har ofte speilet kulturelle og politiske idealer, og dette gjaldt spesielt rundt år 1900, da Jugend og Art Nouveau blomstret (to navn på samme stil). Tapeter fra denne perioden kjennetegnes av organiske, bølgende former og naturinspirerte motiver som blomster, blader og insekter – en kunstnerisk motreaksjon til industrialiseringens tunge, standardiserte uttrykk.

Arts & Crafts-tapeter

Rundt 1900 nådde også den engelske Arts and Crafts-bevegelsen Sverige. Du har sikkert sett de botaniske mønstrene til pioneren William Morris? De overdådige planteornamentene fra 1800-tallet ble erstattet av slankere, slyngende blomsterformer i symmetriske mønstre, ofte inspirert av nordisk flora. Liljer, iris, valmuer, vannliljer og peoner prydet mange hjem ved århundreskiftet.
Rundt 1910 ble også gobelängtapeter med mørkere mønstre og vevd struktur populære. Småmønstrede tapeter med små blomsterbuketter ble også svært vanlige, særlig på soverom.