Tapeter fra 1920- og 1930-tallet
Tapeter fra 1920-tallet
Mange av århundreskiftets tapettrender fortsatte inn på 1920-tallet. Tidlig i tiåret var mørke tapeter fortsatt populære. Dempede brun- og gråtoner dominerte, men ble ofte kombinert med lysere geometriske mønstre med linjer, sirkler eller små stiliserte blomster. Striper og regelmessige ornamenter var også vanlig på 1920-tallet.
På verdensutstillingen i Paris i 1925 fikk Art Deco-stilen sitt store gjennombrudd. Stilen kjennetegnes av slanke, geometriske former, sterke kontraster og en eksklusiv estetikk – et glamorøst pust av framtidstro etter de vanskelige årene under første verdenskrig. «Art Deco» betyr dekorativ kunst på fransk, og tapeter fra denne perioden hadde ofte elegante mønstre med buede former, geometriske figurer og detaljer i skinnende gull eller sølv.
Tapeter fra 1930-tallet
Med tiden beveget stilen seg mer mot funksjonalismens lyse og enkle idealer, med rene linjer og glatte overflater. På Stockholmsutstillingen i 1930 fikk funksjonalismen sitt store gjennombrudd, og stilen som senere ble kjent som «Swedish Modern» ble vanlig i trendbevisste hjem.
1930-tallets tapeter var lysere og hadde roligere mønstre. Tapetene skulle fungere som en rolig bakgrunn for møbler, kunst og interiør, ikke dominere rommet. På denne tiden ble de såkalte «grøttapetene» eller «mur-tapetene» svært populære: lyse tapeter med mønstre som minnet om pussede vegger, og som på avstand virket nesten ensfargede.
På 1930-tallet kom også orientalske impulser tilbake. Blant funksjonalismens lyse, geometriske mønstre fantes det mer eksotiske tapeter med detaljer som bambus. Pregede tapeter med relieffmønster var også utbredt.
En stor forskjell fra tidligere epoker var at lyse materialer som bjørk og stålrør ble populære, og at alle rom i et 1930-tallshjem ofte hadde samme type tapet.