Tapet fra 1920-tallet
Mange av tapettrendene fra århundreskiftet holdt seg et stykke ut på 1920-tallet. På begynnelsen av tiåret var mørk tapet fortsatt mote. Matte toner av brunt og brungrå dominerte, men ble noen ganger lysnet med lysere, geometriske mønstre med linjer, sirkler eller små stiliserte fantasiblomster. Striper og vanlig ornamentikk var også populært på 1920-tallet.
På verdensutstillingen i Paris i 1925 fikk Art Deco-stilen sitt gjennombrudd. Formmessig er den preget av subtile geometriske former, sterke kontraster og en eksklusiv estetikk – et glamorøst pust av tro på fremtiden etter de vanskelige årene med første verdenskrig. Art déco betyr dekorativ kunst på fransk, og Art déco tapeter var utsmykket med elegante mønstre, gjerne med buede buer og andre geometriske former og gjerne med detaljer i glitrende gull eller sølv.
1930-talls tapet
Med tiden gled stilen mer og mer inn i det lyse, nøkterne idealet om funksjonalisme med renere linjer og jevnere overflater. I forbindelse med Stockholm-utstillingen i 1930 tok funkismen fart for alvor og stilen som senere ble kjent som Swedish Modern ble stadig mer vanlig i trendsensitive hjem.
Funk-tapetet på 1930-tallet var lysere med roligere mønsterbilder. Formålet med tapetet ble ansett å være å skape et rolig fond for møbler, kunst og annen innredning, det ville ikke ta for mye. På denne tiden ble de såkalte grøttapetene eller veggtapetene utrolig populære: lyse tapeter med mønsterbilder som førte tankene til pussede vegger – og på avstand så nesten solide ut.
I løpet av 1930-årene kom også flere og flere påvirkninger fra Orienten tilbake. Blant funksjonalismens lysere, geometriske mønsterbilder finnes det derfor også litt mer eksotiske tapeter med innslag av for eksempel bambus. Pregede relieffmønstre var også vanlige.
En stor forskjell fra tidligere tider var at lette materialer som bjørk og stålrør ble mer populære, og at alle rom i 1930-tallshjemmet kunne ha samme type tapet.