Tapet fra 1940-tallet
Tapeter med ufargede, beige bunner og enkle blomsterranker var vanlig i krigsårene på 1940-tallet. Etter hvert som livet normaliserte seg etter krigen, fikk 1940-tallets tapeter da noe dristigere mønstre og farger, men småskala funky tapeter i lyse, rolige fargeskalaer (gjerne pasteller) var lenge populært.
Til tross for funkis dominans, var det i denne perioden også en dille for blomstermønstre med et mykere og mer intimt uttrykk. I krigsårene økte etterspørselen etter denne typen hjemmekoselige tapeter. En av våre mest innflytelsesrike tapetdesignere fra 1940-tallet var Josef Frank. Hans ikoniske design er preget av fargerike, frodige motiver – en livlig, lystig motvekt til funkismens strenge idealer.
1950-talls tapet
Mange av de mest elskede tapetene på 1950-tallet ble skapt av kjente mønstermakere og designere som Josef Frank, Arne Jacobsen og Stig Lindberg. Hele bransjen pustet ut optimisme og kreativitet etter de vanskelige krigsårene.
Et typisk funky tapet fra 1950-tallet er utsmykket med et abstrakt mønster, gjerne med lekne geometriske former. Fargeskalaen er ofte lys med innslag av pastell på en grå bakgrunn.
Vi ser også noen dristigere bakgrunnsbilder fra 1950-tallet som var veldig nyskapende for tiden. Nå har for eksempel de mer uttrykksfulle fondant-tapetene gjort sitt inntog i svenske hjem, en retrotrend som vokste seg sterkere de neste tiårene.
Mange tapeter fra 1950-tallet fikk også mønstre tilpasset rommets funksjon. Et trendsensitivt 1950-tallshjem kan for eksempel ha vinflasker eller stekte kyllinger på kjøkkentapeten og dyre- eller eventyrfigurer på veggene på barnerommet.
