Joel beskriver seg selv som en samler, og selv om begge synes det er vanskelig å plassere hjemmet sitt i en bestemt interiørstil, er det flere ting som binder innredningen sammen.
– Vi har kanskje ingen tydelig interiørstil, men alle møblene og tingene i huset har en proveniens. Enten det er en antikk gjenstand, kunsthåndverk eller en italiensk sofa. Alt har en historie, og finnes i hjemmet vårt av en grunn. For oss er det mer interessant, sier Joel.
Et eksempel er den hjemmebygde dykkerhjelmen i bokhyllen, som Joels mor brukte til dykking for mange år siden. For hvert rom finnes det dessuten en tydelig tanke – som det grønnmalte kontoret eller den blå gangen som leder opp til det tapetserte valmuebiblioteket.
– Vi har alltid kalt rommet biblioteket, og etter at valmuene kom opp på veggene, har det blitt valmuebiblioteket vårt, sier Joel.
At det var nettopp Vallmo som skulle få kle veggene i biblioteket, føltes selvsagt for dem begge.
– En av våre første hunder het Vallmo, og hadde vi fått en datter, skulle hun ha hett Poppy, så det føltes fint å få inn vallmo i hjemmet vårt, sier Joel.
Men det var ikke den eneste grunnen til at begge falt for den storslåtte tapeten. Den modernistiske følelsen var viktig, men også koblingen til hagen.
– Da jeg fikk øye på denne tapeten, kjente jeg bare: Ja! Dette er tapeten vi skal ha. Det føltes så utrolig herlig med de kjempestore valmuene, at de virkelig får ta plass i rommet, sier Emily.
Hun forklarer at vallmo er en blomst som på ulike måter har fulgt henne gjennom livet.
– I niende klasse gjorde jeg et arbeid om kornvalmue, og jeg husker første gang jeg leste om den ettertraktede blå himalayavalmuen i favorittboken min «Din trädgård» av Karin Berglund. Det var den vakreste blomsten jeg noensinne hadde sett! Ulike arter av ettårig vallmo var også noen av de første blomstene jeg sådde her i hagen, sier Emily.
Betydningen av skjønnhet er noe Emily ofte vender tilbake til:
– Som gartner er man stedsorientert, noe som betyr rett plante på rett sted. Derfor er det noe så vakkert i å plukke blomster som har vokst ulike steder i hagen, i helt forskjellige voksemiljøer. Når man setter dem sammen i en centerpiece, får blomster som aldri møtes ute i det fri sitt aller første kjærlighetsmøte. Og det, det er så utrolig stort!